I går begynte jeg å føle meg ganske dårlig. Halsen verket og det gjorde vondt i hele kroppen. Da jeg våknet opp i dag hadde jeg ganske høy feber, og null stemme. Like greit egentlig for da slipper jeg å snakke..
Ting går bedre. Vi satt oss ned i kjøkkenet i går kveld og diskuterte bo situasjonen. Heldigvis har de andre skjønt hvor idiotisk det er å flytte ut nå, og vi ble enige om at vi blir her til Juni som planlagt.
Det er en enorm lettelse for meg at jeg slipper å flytte nå. Jeg kan ikke forklare det på noen annen måte enn at hjemmet ditt, når man bor i utlandet, blir utrolig viktig. Dette er borgen min, det er her jeg har alle tingene mine, det er her jeg føler meg trygg, det er dette som er det eneste stedet i London som føles som hjemme. Når dette blir tatt fra deg, så føler man en enorm usikkerhet og reddsel. Jeg følte meg rett og slett fortapt i denne byen, og jeg traff bunnen. I dag skinner solen inn fra soveromsvinduet mitt,og selv om jeg har det vondt og verden føles som et grått og trist sted for øyeblikket så har jeg iallefall fortsatt et hjem.
No comments:
Post a Comment